Publiserte forskningsartikler om offentlige anskaffelser
Nedenfor finner du en oversikt over relevante publiserte forskningsbidrag fra våre akademiske partnere.
Disse bidragene representerer ny innsikt og kan gi deg en dypere forståelse av aktuelle temaer og fremtidige trender.
Driving through dense fog: a study of the effects and control of sustainable public procurement of electric cars (2022)
Marius Langseth og Helene Tronstad Moe, Kristiania
Det offentlige kjøper mange kjøretøy, noe som fører til forurensning. For å fremme bærekraft har politikken fokusert på å bytte ut fossile biler med elektriske i offentlig sektor. Denne studien fra Norge undersøker hvordan ulike interessenter vurderer bærekraftigheten av offentlige bilkjøp. Resultatene viser at oppfatninger varierer mellom interessentene og at tilbakemeldingssystemer er viktige for å sikre ønskede effekter.
Market dialogue in public procurement: Buyer-supplier interfaces and relational abilities (2022)
Anne-Maria Holma, Maren Wiktorin Østensen, Elsebeth Holmen, Luitzen De Boer, NTNU
Tidligere studier har vist at offentlige innkjøp fremmer standardiserte grensesnitt mellom kjøpere og leverandører. Denne artikkelen fokuserer på interaksjonen i markedssamtaler før anbudsfasen. Basert på en flercase-studie ser vi på hvordan kjøpere og leverandører kan samhandle. Dette bidrar til forståelsen av offentlige innkjøp og leverandørhåndtering.
Improving public purchaser attitudes towards public procurement of innovations (2020)
Deodat Mwesiumo, Richard Glavee-Geo, Kjetil Magnus Olsen, Geir Arne Svenning, HiM
Studien ser på effekten av organisatorisk støtte og opplevd nytte av offentlig innkjøp av innovasjon (PPI) i norske kommuner. Data ble samlet gjennom et spørreskjema. Resultatene viser at organisatorisk støtte øker opplevd nytte av PPI, som igjen påvirker holdningen positivt. Overraskende er tilgjengelige støtteordninger negativt knyttet til holdning mot PPI. Den viktigste faktoren er opplevd nytte av PPI.
Anskaffelsesrettslig "uten virkning" (2021)
Kristian Strømsnes, UiB
Når norske oppdragsgivere (som kommuner, staten, selskap eiet av disse o.l.) kjøper noe, må anskaffelsen som hovedregel settes ut på anbud, slik at alle private leverandører kan inngi tilbud på den. Dersom en oppdragsgiver derimot ikke setter anskaffelsen ut på anbud, foretar oppdragsgiveren en såkalt ulovlig direkte anskaffelse. Kontrakten skal da, på nærmere vilkår, kjennes «uten virkning», uten hensyn til kontraktspartenes vilje.
Boken er et praktisk rettet bidrag til å avhjelpe denne usikkerheten, ved at bokens tema er vilkårene for, og rettsvirkningene av, at en kontrakt om en offentlig anskaffelse kjennes «uten virkning» av domstolene, jf. anskaffelsesloven § 13.
Bidding Competition in the Norwegian Market For Road Maintenances (2022), NHH
Arve Malin, Pires, Armando Garcia J., Skjeret, Frode
Denne artikkelen analyserer effekten av konkurranse for veivedlikeholdskontrakter i små markeder i Norge. Studien viser at økt deltakelse fører til høyere budpriser. Denne effekten er i tillegg til den generelle effekten av antall budgivere. Antall budgivere øker med auksjonens størrelse.
Organisering av innkjøpsfunksjonen (2021)
Jan Ole Similä, Nord
Å finne en god måte å organisere aktiviteter i en offentlig sektororganisasjon kan være avgjørende for organisasjonens mulighet til å nå definerte mål. Innkjøpsfunksjonen i offentlig sektor kan være utfordrende å organisere, basert på det faktum at den er viktig for den aktuelle organisasjonen, men også et viktig verktøy. Overordnede mål er definert nasjonalt, i form av nasjonal lov, forskrifter og politikk. Hver organisasjon har normalt et dokument for innkjøpsstrategi som veileder innkjøpsbeslutninger. I dette kapittelet ser vi nærmere på organiseringen av innkjøpsfunksjonen, basert på data fra 2018-modenhetsundersøkelsen av Difi, samt internasjonal forskning på emnet. Vi har ikke data som gir grunnlag for å trekke konklusjoner om grunnene til å velge den spesifikke formen for organisering av innkjøpsfunksjonen i hele den norske offentlige sektoren, derfor har vi valgt å sette opp en diskusjon som kan legge til rette for en økt grad av refleksjon der strukturen på innkjøpsfunksjonen er oppe til debatt.